#JegErPsykolog: Ingvill Skjold-Thorkildsen

#JegErPsykolog er en kampanje med formål om å vise bredden av psykologi i Norge og få frem ekte opplevelser rundt det å finne sit fotfeste som utøver av psykologifaget uten å kunne benytte seg av sin fagtittel. I andre utgave gir Ingvill Skjold-Thorkildsen oss et innblikk i sine tanker, betrakninger og opplevelser. Skjold-Thorkildsen har en mastergrad i arbeid- og organisasjonspsykologi fra Universitetet i Bergen.

Hvis du skulle si: #jegerpsykolog, hvilken type psykolog hadde du da kalt deg for?

– Organisasjonspsykolog.

Tituleringspraksisen i Norge skiller seg sterkt ut fra praksisen i de fleste andre deler av Europa. For eksempel kan ikke en kandidat med master i organisasjonspsykologi kalle seg psykolog. Hva tenker du om det? Hva synes du om måten norsk psykologiutdanning er organisert?

– Jeg kjenner at det er rart å være uten tittel. Jeg ser tilbake på utdannelsen som svært spennende og krevende, den har formet min måte å se verden på. Jeg opplever at psykologi er mitt fag, det er med psykologifaglige “briller” jeg går løs på problemstillinger i arbeidslivet og samfunnslivet. Dette handler om psykologiske grunnbegreper, metode, vitenskapsteoretiske ståsted og perspektiv. For eksempel bruker jeg motivasjonsteori, beslutningsteori, stressteori, og bio-psyko-sosiale forståelser i jobben min. Hvis ikke jeg er psykolog, er det veldig merkelig. Jeg tenker at der det er mennesker, er det psykologi. Psykologi er så mye mer enn psykisk helse og terapi.

Har det at du ikke kan si at du er psykolog begrenset din utøvelse av faget på noe vis?

– Jeg har ikke opplevd det som begrensende, tvert i mot har jeg opplevd at jeg får anerkjennelse for den solide akademiske kompetansen jeg har. I midlertid synes jeg det er mange ganger kjedelig og omstendelig å måtte forklare “jeg har en ​master​ i psykologi, så jeg er ​ikke​ psykolog”.

Hvilke kompetanser innenfor psykologien anser du som de viktigste for å møte fremtidens samfunnsutfordringer i Norge?

– I vårt komplekse samfunn, tenker jeg at det er stor nytte å forstå hvordan hjernen kan formes og tilpasses skiftende omgivelser. Selv er jeg veldig opptatt av livslang læring, hvilke forutsetninger folk har for å lære og utvikle ny kompetanse, og hvordan omgivelsene (som utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser) kan tilrettelegges for å støtte utviklingen.

– Jeg tror også psykologisk kunnskap kan hjelpe oss i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Videre tror jeg at samspillet mellom behandling av psykiske lidelser og et mer åpent, inkluderende og tilpasset arbeidsliv vil kunne ha stort potensiale for de mange som i dag står utenfor arbeidslivet.