Psykologiforbundets karriereundersøkelse 2020
I løpet av dette århundre har landskapet av grader i norsk psykologi blitt mer komplisert. I de gamle dagene var det mange som hadde gått profesjonsstudiet, krydret med noen fra Trondheim med hovedfag og noen få med doktorgrad. Så kom Kvalitetsreformen i 2003, og flere læresteder begynte med bachelorgrader og mastergrader i psykologi. Samtidig finnes det mange hundre norske studenter som tar psykologigrader i utlandet, og mange flere som tar doktorgrad.
Man har gått fra en situasjon hvor Cand. Psychol. graden var ment å utdanne til alle tenkelige nisjer i arbeidsmarkedet, til en hvor det er tydelig at denne forbereder hovedsakelig til en karriere i helsevesenet med ansvar for pasienter. Hvor havner de med bachelorgrad i psykologi? Hva med de med master? Bekymringen da disse grader ble opprettet var at de ikke kunne lede til tilfredsstillende jobber. Ville firmaer ansette en bachelor eller master når de ikke hadde klinisk kompetanse? Som alle som har fulgt med domstoler i mediene i år og i fjor har fått med seg, går et annet enda mer kontroversielt tema på om mennesker med klinisk master fra utlandet får jobbe klinisk i Norge. Så er det spørsmålet om de med doktorgrad får relevante stillinger.
Dessverre har lærestedene forholdsvis lite oversikt over hva slags stillinger deres ferdige studenter ender opp i. Det er da fortsatt en rolle for Psykologiforbundets karriereundersøkelse. Jeg har gleden av å presentere den tredje i sitt slag, forrige gang var i 2014. Dataene lagt frem her ble samlet inn i 2018. Undersøkelsen ble satt sammen av Fredrik Svartdal Færevaag (Høyskolen Kristiania) og Tove Dahl (Universitetet i Tromsø). Dataene er organisert av Øystein Indergård (NTNU) og analysert av Tim Brennen (UiO).
Hvem er denne rapporten myntet på? For å sitere innledningen til undersøkelsen fra 2014: «Vi håper og tror at denne informasjon vil være av interesse for spesielt tre målgrupper: Nåværende studenter som søker informasjonen om fremtidige karrieremuligheter, ferdigutdannede fagpersoner i psykologi som ønsker et sammenligningsgrunnlag, samt for utdanningsinstitusjonene i arbeidet med å kvalitetssikre psykologiutdannelsen og ved spørsmål angående karrieremuligheter.» Det samme gjelder fremdeles.
Det vil alltid være en fare for overtolkning av slike data. Vi fikk over 400 respondenter, men vi vet ikke hvor mange vi nådde med forespørselen og vi vet ikke hvor representative de som svarte er for de med en psykologigrad i Norge: Er de mer fornøyde eller mer frustrerte enn snittet, mer vellykkede eller mindre? Det er enkelt å komme på potensielle forklaringer begge veier. Ha disse forbehold i mente mens du leser rapporten. For å lette på sløret noe, dokumenterer undersøkelsen i alle fall at mange med bachelor og mastergrad er fornøyde med graden, stolte over å ha en psykologigrad og har tilfredsstillende jobb. Samtidig er det klart at noen utfordringer gjenstår. Undersøkelsen kan brukes som pekepinn, og vi oppfordrer alle læresteder til å legge til rette for at vi når flere potensielle respondenter i neste runde.
Vi takker alle lærestedene, som har sendt vår forespørsel om deltakelse til deres alumni, og alle som svarte.
Tim Brennen, mai 2020