Psykologi er det vitenskapelige studiet av menneskers tanker, følelser og atferd. Psykologi er et bredt og mangfoldig fagfelt som omfatter flere ulike retninger (eller spesialiseringer). Denne mangfoldigheter gjør at ett enkelt utdanningsløp kan ikke gi ekspertkompetanse innen alle områdene av psykologien. Psykologiforbundet tilbyr informasjon om de ulike retningene i form av utdanningsmuligheter og karrierer både i Norge og internasjonalt. Nedenfor kan du klikke deg inn på de ulike feltene av psykologien og lese mer om utdanning og karrierer.

 

Med økt mobilitet og internasjonalisering velger stadig flere å ta deler eller hele sin psykologiutdanning i utlandet. Det er 889 nordmenn som studerer psykologi i utlandet (ANSA, 2016). Mange av disse studerer til å bli klinisk psykolog, men noen velger også å studere i utlandet for å få spisskompetanse i andre psykologiske fagfelt. Utenlandske universiteter kan tilby utdannelse av høy kvalitet og anerkjennelse, samt spesialiseringer som for øyeblikket ikke kan fås i Norge. Merk at ved de fleste universitetene i verden følges et løp med generell bachelorgrad i psykologi i bunn, ett eller toårig mastergrad og tre- eller fireårig doktorgrad. Mastergradene i utlandet inkluderer ofte praksismuligheter (internships). Dette er en kvalitetssikret utdanningsoppbygging som samsvarer med EuroPsy-standarden og Bologna-prosessen.

 

Kontakt oss på post@psyfo.no med spørsmål om psykologien i Norge, arbeidsmuligheter etter endt utdannelse, eller internasjonal psykologiutdanning.

 

Karriereundersøkelsen

Psykologiforbundet gjennomfører med noen års mellomrom en karriereundersøkelse blant psykologiutdannede for å kartlegge hva faget brukes til i arbeidslivet. Dette er et viktig arbeid for å la oss forstå hvordan psykologiens plass i samfunnet utvikler seg.

 

Karriereintervju

Psykologiforbundet vil intervjue personer fra de ulike psykologiretningene, både i Norge og i utlandet, for å gi et bedre inntrykk av ulike karriereveier og utdanningsløp. Her kan du blant annet lese et intervju med en klinisk psykolog fra Irland og en rettspsykolog fra Nederland:

 

Intervju med klinisk psykolog fra Irland

Intervju med rettspsykolog fra Nederland

 

Eksterne ressurser

Les mer om å studere psykologi i utlandet på ANSA sine nettsider.

Les mer om autorisasjon på Helsedirektoratets nettsider.

 

Muligheter innen ulike retninger

 

Klinisk psykologi

Utdannelsen i klinisk psykologi i Norge kalles også profesjonsstudiet, og er studieretningen i Norge som fører til autorisasjon som klinisk «psykolog». Klinisk psykologi omhandler hovedsakelig temaer rundt psykiske lidelser, abnormal psykologi, terapi og behandling av psykiske lidelser.

 

Se også Psykologiforbundets intervju med klinisk psykolog fra Irland.

 

Utdannelse i Norge

I Norge tilbys klinisk psykologiutdannelse via de 6-årige profesjonsløp, som skiller seg fra et Bachelor/Master-løp, selv om de første tre årene har store overlapp med bachelorgraden i psykologi. Til tross for at det finnes klinisk psykologiutdannelser av høy kvalitet i utlandet er det for øyeblikket kun de norske profesjonsutannelsene som leder til en klinisk psykologtittel (cand.psychol) i Norge. Det er noen unntak, som for eksempel kandidatstudiet i Danmark og klinisk psykologiutdanning i ELTE i Ungarn. SAK godkjenner også på individualbasis utdanninger fra andre land.

 

Opptak på profesjonsutdannelsen i Norge er kun basert på karakterer fra videregående eller årstudiumet. Merk at det er variasjon mellom de ulike profesjonsutdannelsene i Norge, da ikke alle tilbyr de samme type fagene.

 

Klinisk psykologi ved UiO

Klinisk psykologi ved NTNU

Klinisk psykologi ved UiB

Klinisk psykologi ved UiT

 

Utdannelse i utlandet

Har du ikke mulighet til å gjennomføre en utdannelse i klinisk psykologi i Norge, eller beslutter du etter endt bachelorgrad at din interesse ligger i klinisk utøvelse eller forskning er det flere muligheter i utlandet. Ønsker du muligheten til å forske eller praktisere som helsearbeider i Norge etter endt utdannelse er det viktig at du til enhver tid holder deg oppdatert på hvilken utdannelse som SAK anerkjenner som jevngod med norsk utdannelse og dermed kan lede til autorisasjon. Når du skal velge studiested, er det derfor viktig at du setter deg inn i den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi og sammenligner den med utdanningen ved universitetet du skal til (ANSA, 2016).

 

Autorisasjon som psykolog i Norge

ANSAs informasjon om utdanning i utlandet

 

Klinisk psykologi i Danmark

Psykologiutdannelsen i Danmark er gratis og regnes som en av få trygge veier for å bli psykolog i Norge (ANSA, 2016). I 2014 studerte 204 nordmenn psykologi ved universitetene i Danmark (ANSA, 2016). Kandidatstudiet kan gjennomføres i København, Århus, Odense og Ålborg. En master i klinisk psykologi gir deg muligheten til å kalle deg «psykolog», men for å oppnå autorisasjon må studiet etterfølges av to års praksisutdannelse i Danmark eller ett års praksis i Norge. For å kunne stille diagnoser på psykiske lidelser i Danmark kreves ytterligere fire års spesialisering i barne og ungdomspsykiatri.

 

Masteren i klinisk psykologi i Danmark har 14 uker ganger 30 timer (ett semester) ferdighetstrening og praksis integrert i studiet.. Det er også integrert ferdighetstrening og praksis i studiet: 14 uker (ett semester) á 30 timer hver uke.

 

Psykolognævnet

Psykologuddannelsen

http://studier.ku.dk/kandidat/psykologi/

ANSAs sider for psykologistudier i Danmark

 

Klinisk psykologi i Ungarn

For å bli klinisk psykolog i Ungarn kreves treårig bachelor, toårig master i klinisk psykologi med 80 timers praksis og mulighet for spesialisering i klinisk helse eller klinisk utviklingspsykologi. Frem til 2017 kvalifiserte dette til studentlisens hvor studentene må ha ett års praksis i Norge før de godkjennes som kliniske psykologer i Norge, på like vilkår som de norske studentene. I 2017 endret Helsedirektoratet praksis rundt denne utdannelsen. Denne saken går for Oslo Tingrett oktober 2019.

 

Klinisk psykologi i Storbritannia og Irland

En klinisk psykolog i England er definert som et helsepersonell som arbeider innenfor feltet mental og psykisk helse. De (a) arbeider etter psykologiske metoder og prinsipper for å oppnå en forståelse av psykologiske attributter og problemer. Testing av kognitiv funksjon etter hode trauma er et slikt eksempel. (b)Tilbyr psykologisk behandling, det vil si bruk av psykologiske prosedyrer og prinsipper for å skape forandring (c) gjennomfører psykologisk evaluering dvs. Bruk av psykologiske prinsipper for å vurdere effektiviteten av en intervensjon og (d) utfører forskning blant annet (Knight, 2008).

 

Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) godkjenner også tidvis (på individbasis) utdanninger fra Storbritannia og Irland. Det er relativt lik prosess for å bli klinisk psykolog i Storbritannia og Irland. Må man først bestå en bachelor grad fra et BPS/HSE godkjente kurs med en 2.1. tilsvarende B eller bedre i snitt. Det er strategisk smart at man arbeider gjennom bachelorgraden med noe som er relevant for klinisk praksis for å lande gode praksisplasser etter endt utdannelse. Har man dårligere karakterer kan man fortsatt søke om men da anbefales det at man gjennomfører en ettårig master eller doktorgradsforløp før man søker på klinisk utdanning. Deretter må man få seg en betalt praksisplass som assistent psykolog eller forskningsassistent i minst ett år (men opptil fire år i snitt). Etter endt praksis må man igjennom en komplisert prosess med omfattende søknadsskjema, krav til dokumentasjon om faglig kvalifikasjoner, personlig egnethet, beskrivelse av ens motivasjon for å bli kliniker, klinisk erfaring, forskningskompetanse og intervju. Man må i tillegg bli utvalgt av NHS (det britiske helsevesen) /HSE (det irske helsevesen) til en av de få praksisplassene som finnes for klinisk psykologi studenter (Psy.D / Clinical Doctorate). Disse utdanningsløpene er sponset av helseorganisasjonene og er derfor lønnet. Det er ca. 3000 timers integrert praksis i løpet av utdannelsen i flere ulike arbeidsområdet innen klinisk psykologi. Til sammen har man ved fullført utdanning, opparbeidet seg minst sju-åtte års utdanning i psykologi med flere års teori, praksis og forskerkompetanse i klinisk psykologi.

 

I England hadde 31% av studentene i klinisk psykologi en karriere før de blir kliniske psykologer (Knight, 2008). For mer informasjon om å bli klinisk psykolog i England les Knight, A. (2008). How to Become a Clinical Psychologist: Getting a foot in the door. Hove, UK: Routledge.

 

University College Dublin i Irland
Trinity College Dublin i Irland
Queens University i Nord-Irland
UCL i England
Kings College London i England
Leeds University i England
Liverpool University i England

 

Les Psykologiforbundets intervju med en klinisk psykolog fra Irland: Intervju med psykolog fra Irland

 

Klinisk psykolog i USA og Canada

I USA er det vanlig med en fireårig bachelor i psykologi og dernest en fireårig doktorgrad, hvorav et år er praksisopphold innenfor studentens spesialiseringsfelt og to år er veiledet praksis, før man får lisens.

Mer informasjon kommer.

Pedagogisk psykologi

Norge har ingen utdannelser i pedagogisk psykologi. En PP-rådgiver, som er den faggruppen som arbeider med pedagogisk psykologi, gir råd om barn, unge og voksnes behov for spesialundervisning, trivsel, utvikling og læring. Rådgiveren hjelper med å legge til rette for barn, unge og voksne i grunnskoleopplæring med ekstra behov. PP- rådgiveren vurder om det er behov for spesialundervisning eller andre pedagogisk psykologiske tiltak og tidlig eller utsatt skolestart så det er nyttig at studenten har innsikt i norsk lovgivning (pedagogiske eller spesialpedagogiske fag) og barnets normale utvikling (utviklingspsykologi). Videre veileder PP-rådgiveren hva angår konsentrasjonsproblemer, atferd og språk (kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, læringspsykologi, pedagogisk psykologi, biologisk psykologi, affektiv nevrovitenskap, og lese og skrivevansker er fag som er relevant her). Som PP-rådgiver hjelper man også skoler og barnehage med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Det er dermed nyttig med fag innen organisasjonspsykologi.

 

Les også Psykologiforbundets intervju med en rettspsykolog fra Nederland.

 

Studier i Norge som kan gi deg pedagogisk psykologisk kompetanse

Mer informasjon kommer.

 

Pedagogisk psykologutdannelse i Danmark

I Danmark kan man ta en utdannelse i Cand.Pæd i pedagogisk psykologi (master). Denne gir ikke rett til å kalle seg psykolog i Danmark eller retten til å søke om autorisasjon som psykolog.

Pædagogpsykologi
Sak om skolepsykologutdannelse

 

Pedagogisk-psykologisk utdannelse i England

En pedagogisk psykolog også kjent som skolepsykolog hjelper barn med akademiske, følelsesmessige, sosiale og atferds problemer knyttet til skolen.

For å komme in på det femårige profesjonsprogrammet (tre år teori med integrert praksis og to års praksis) som leder til tittelen «skole psykolog» må man ha B eller bedre i snitt fra sin bachelor, ett års betalt arbeid hvor man har arbeidet innen utdanning, helse, sosialt arbeid, barnevern, eller barnehage. Være bosatt i England når man søker om opptak. Man må også få 7.0 eller bedre på the International English Language Testing System.

Programmet består av ett års teori og to års integrert teori og praksis hvor man arbeider tre dager i uken i veiledet praksis. De siste to årene har man mulighet til å bruke sin tittel. Arbeider man ikke de to siste årene etter endt utdannelse må man betale tilbake den lønn man har fått under utdannelsen (tilsvarende 200 000 per år i skattefri inntekt).

Utdannelsen leder frem til tittelen «educational psychologist» gitt at man registrerer seg hos health and care professional council.

Protected titles

Disse universitetene tilbyr utdannelse til DECPsy:

 

 

Helsepsykologi (Mer informasjon kommer)
Mer informasjon kommer.

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Arbeids- og organisasjonspsykologi er studiet av det moderne arbeidsliv fra et psykologisk perspektiv. Arbeidspsykologi er den disiplinen i psykologien som undersøker og anvender psykologiske faktorer i arbeidslivet, og deres betydning for arbeidsrelaterte problemstillinger som helse og arbeidsprestasjon. Organisasjonspsykologien ser på hvordan psykologi kan anvendes og undersøkes på organisasjonsnivå, og tar for seg tematikk som ledelse, rekruttering og seleksjon, organisasjonskultur, og organisasjonsendringer. Disse disiplinene henger tett sammen gjennom samspillet mellom individ, gruppe, og organisasjon.

 

Aktuell tematikk innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi er

  • Ledelse
  • Motivasjon og jobbtilfredshet
  • Arbeidshelse
  • Kompetanseutvikling
  • Rekruttering og seleksjon
  • Mangfold på arbeidsplassen
  • Organisasjonskultur og -klima
  • Organisasjonsutvikling og -endring

 

Arbeids- og organisasjonspsykologer jobber tett opp mot andre fagfelt som HR og administrasjon.

 

Utdannelse i Norge

I Norge finnes det både bachelor- og masterutdanninger innen arbeids- og organisasjonspsykologi.

 

Bachelorgrad:

Arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB

Organisasjonspsykologi, HR og Ledelse ved BI

HR- og Organisasjonspsykologi ved Høyskolen Kristiana

 

Mastergrad:

Leadership and Organizational Psychology ved BI

Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiO

Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved NTNU

Master med spesialisering i Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiT

Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiB

 

Utdannelse i utlandet

Ettersom arbeids- og organisasjonspsykologi er blant de eldste psykologidisiplinene har disse disiplinene hatt lang tid til å finne nytteverdi i samfunnet. Den store etterspørselen etter denne kunnskapen og kompetansen har ført til at mange skoler og universiteter tilbyr utdanningen.

I dag finnes det ikke noen akkrediteringsordning i Norge for andre psykologiske disipliner enn klinisk psykologi. Om man tenker seg å jobbe i utlandet bør man derimot sette seg inn i regelverket i det aktuelle landet.

Rettspsykologi

Rettspsykologi («forensic psychology») er en retning av økende popularitet i Norge, spesielt etter terrorangrepet i Norge 22.juli. Rettpsykologi omhandler temaer som vitnepsykologi (vitnehukommelse, prosedyrer i rettsaker, line-ups, reliabilitet av vitner), psykologi bak kriminelle handlinger, klinisk psykologi (personlighetslidelser, borderline, psykopati), og behandling av kriminelle. Per dags dato finnes ingen formell utdanning i rettspsykologi i Norge, og det er gjerne psykiatere som uttaler seg om emner innen rettspsykologi. Det er derfor et stort samfunnsbehov for denne kunnskapen i Norge.

 

Rettspsykologi, eller “Forensic Psychology” tilbys derimot ved flere utenlandske universiteter. En av de mest kjente programmene er en 2-årig spesialisert mastergrad i Forensic Psychology ved Maastricht University i Nederland. Psykologiforbundet intervjuet den anerkjente rettspsykologen Dr. Corine de Ruiter om hva hun arbeider med, samt mastergraden hun opprettet, her kan du lese intervjuet med rettspsykologen.

Forensic Psychology Maastricht University

Kultur- og samfunnspsykologi

Kulturpsykologi handler om temaer om å forstå flerkulturelle samfunn, samt samspillet mellom mikro- og makronivåer. Studieretningen fokuserer på utformingen og påvirkningen av språk og ideologier. I Norge tilbys det en mastergrad ved Universitetet i Oslo i kultur- og samfunnspsykologi.

 

Master i kulturpsykologi ved UiO

Miljøpsykologi

Hva er miljøpsykologi?

 

Miljøpsykologi er et relativt nytt felt i psykologien og har i de senere årene fått økt oppmerksomhet. Miljøpsykologi handler om hvordan mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene vi omgir oss med – og om hvordan vi som mennesker påvirker miljøet. Generelt kan man si at naturomgivelser har en positiv innvirkning på oss, og kan ha en restituerende effekt, mens travle, urbane miljøer kan virke stressende. I miljøpsykologi er man opptatt av hvordan vi reagerer på ulike miljøer (sykehus, arbeidsplass, hjem, kjøpesenter, hytte osv.), hvilke psykologiske prosesser som settes i gang og hvordan dette påvirker persepsjon, emosjoner og handlinger. Kunnskap om restituerende sider ved miljøet vil bidra til en bedre forståelse av hva slags miljøer som er gode for mennesker. Man er også opptatt av å bruke faget til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, for eksempel hvordan man kan legge til rette for grønne organisasjonsendringer.

 

Yrkesmuligheter Miljøpsykologi er utpreget tverrfaglig. Kandidater med en master i miljøpsykologi kan gjøre feltundersøkelser og jobbe innenfor stat/fylke/kommune med å skape miljøer som fremmer helse og optimal adferd og med grønne endringsprosesser. De kan jobbe med:

 

  • Grønne omstillinger
  • Byplanlegging
  • Miljødesign
  • Omgivelser og helse
  • Forskning
  • Natur og miljø
  • Universell utforming
  • Personal, HR og organisasjonsutivkling

 

Miljøpsykologer jobber tett opp mot andre fagfelt som arkitektur, by og regionplanlegging, design, IT og HR.

 

Utdannelse i Norge

 

I Norge finnes det et masterstudium i Miljøpsykologi på Høgskolen i Lillehammer. Studiet gir innføring i miljøpsykologi og fordypning i blant annet persepsjon, arbeidsmiljø, Human Factors (stress og helse), grønne omstillinger og endringsledelse, og miljøvennlig adferd.

HiL Miljøpsykologi

 

Utdannelse i utlandet

 

University of Surrey har en MSc in environmetal psychology, og er et godt etablert miljø. Dette var den første mastergraden i miljøpsykologi, og den ble etablert allerede i 1973.

Surrey Environmental Psychology

 

Det finnes programmer i andre europeiske land og en rekke programmer i USA.

Nevrovitenskap (Mer informasjon kommer)

Mer informasjon kommer.

Kognitiv psykologi (Mer informasjon kommer)

Mer informasjon kommer.

Idrettspsykologi

Idrettpsykologi

Idrettspsykologi er anvendelsen av kunnskap og vitenskapelige metoder i psykologiske studier av mennesker i idrett og aktivitets kontekster. Idrettspsykologi er en interdisiplinær vitenskap som inneholder kunnskap fra felt som fysiologi, biomekanikk, kinesiologi og psykologi. Studiet involverer hvordan miljømessige- og biopsykologiske faktorer påvirker prestasjon, ytelse, helse og velvære hos atleter, trenere og organisasjoner innenfor idrettsspesifikk kontekst.

 

Viktige temaer innenfor idrettspsykologien

  • Konkurranse
  • Motivasjon
  • Skader og rehabilitering
  • Prestasjonsforbedring
  • Ferdighetstilegnelse
  • Kjønn- og kulturforskjeller i idrett
  • Barn og unges utvikling gjennom idrett
  • Laginteraksjoner – dynamikk, samhold og kultur
  • Vedlikehold og forbedring av fysisk og mental helse
  • Atferdsmessig, sosial kognitive og psykobiologiske forfølgelser og konsekvenser av fysisk aktivitet
  • Lederskap og coaching
  • Mentale håndteringsstrategier og ferdigheter

 

Utdannelse i Norge

Per dags dato finnes det ingen rendyrket formell utdanning innenfor idrettspsykologi i Norge som oppfyller utenlandske krav/standarder godkjent av godt etablerte organisasjoner (f.eks. British Psychological Society). I forlengelsen av dette må det nevnes at personer som i dag jobber med idrettspsykologi i Norge hovedsakelig er kliniske psykologer med videreutdanning innenfor idrettspsykologi og/eller personer med doktorgrad i idrettspsykologi.

 

Utdannelse i utlandet

Det finnes flere alternativer for utdannelse innen idrettspsykologi i utlandet, men dersom du skal velge utenlandske utdanningsinstitusjoner er det viktig å undersøke om denne utdanningen er godkjent av landets ledende organ for psykologi (eksempelvis BPS i England). Videre er det verdt å nevne at det enn så lenge ikke finnes et godkjenning- eller veiledningssystem i Norge for andre enn de med en klinisk utdanning. Dette er noe Psykologiforbundet aktivt vil jobbe for i tiden fremover.

 

Alternativt kan man benytte seg av veiledningsordningene i landet hvor man studerer, eller ta videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi ved Norsk Forening for Kognitiv Terapi hvor man etter endt utdanning kan etablere egne veiledningsavtaler.

 

Under følger en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet som kan være aktuelle å undersøke for deg som er interessert i utdanningen:

 

  • Loughborough University
  • Roehampton University
  • Greenwich University
  • Liverpool John More University
  • Portsmouth University

Utviklingspsykologi (Mer informasjon kommer)

Mer informasjon kommer.

Andre fagfelt innen psykologi (Mer informasjon kommer)

Mer informasjon kommer.