#JegErPsykolog: Benedicte Biørnstad

#JegErPsykolog er en kampanje med formål om å vise bredden av psykologi i Norge og få frem ekte opplevelser rundt det å finne sit fotfeste som utøver av psykologifaget uten å kunne benytte seg av sin fagtittel. I sjette utgave gir Benedicte Biørnstad oss et innblikk i sine tanker, betrakninger og opplevelser. Fjeld-Solberg har en mastergrad psykologi fra Universitetet i Oslo.

Hvilken akademisk bakgrunn har du innenfor psykologien?

– BSc i psykologi fra University of Bristol, og MPhil i psykologi fra Universitetet i Oslo.

Hvis du skulle si: #jegerpsykolog, hvilken type psykolog hadde du da kalt deg for?

– Arbeids- og organisasjonspsykolog.

Tituleringspraksisen i Norge skiller seg sterkt ut fra praksisen i de fleste andre deler av Europa, feks at en kandidat med master i organisasjonspsykolog ikke kan kalle seg psykolog. Hva tenker du om det? Hva synes du om måten norsk psykologiutdanning er organisert?

– Jeg har nok ikke savnet så mye å ikke kunne kalle meg selv psykolog i og med at det i Norge forbindes så sterkt med kliniske psykologer, noe jeg ikke er eller arbeider som. Samtidig er det lite kjent at det finnes flere måter å forholde seg til samme fag på – og at faget er bredere enn klinisk psykologi. Dette gjør at fagretningen min krever forklaring – etter den initielle «jeg er ikke klinisk psykolog/ analyserer du meg/ vet du hva jeg tenker?» utvekslingen. Det er jeg både vant til og svært takknemlig for når jeg slipper. Det at fagtyngde i et fag ikke reflekteres i tituleringen er utfordrende også når dette ikke er tilfelle i andre land.

Har det at du ikke kan si at du er psykolog begrenset din utøvelse av faget på noe vis?

– Det er vanskelig å vite om det har begrenset utøvelsen. Det har nok påvirket hvordan råd og innhold jeg legger frem anses og jeg har måttet tilpasse meg dette. Det er vanskelig å være sikker på at dette handler om utøvelsen av faget mitt eller om det handler om en mer generell oppfatning av fagets begrensninger og bruk, som jeg nok ikke er enig i. Jeg har jobbet med psykologi i organisasjonsutviklings- og arbeidspsykologisk testsammenheng der faget har veldig forskjellig fokus og erfaring, eller manglende sådan.

Hvilke kompetanser innenfor psykologien anser du som de viktigste for å møte fremtidens samfunnsutfordringer i Norge?

– Jeg opplever at det er utrolig verdifult for flere organisasjoner å ha fokus på adferd, innsikt i adferd, og innsikt i adferds påvirkning på å nå målene for organisasjonen deres. «Service design», «user-centered design», «employee engagement» med mer, har vist at denne typen fokus kan ha massiv påvirkning på mange flere felt enn tidligere trodd. Jeg er veldig glad for økende oppmerksomhet på adferd i bedriftsnorge. Dette gjør at det å kunne diskutere adferd, hva som påvirker adferd og kunne koble dette på mål vil gjøre bedriftsnorge bedre rustet til kommende utfordringer – med tanke på klimasituasjonen, oljenasjonens utvikling, helse- og skolenasjonen, og mange andre utfordringer Norge vil måtte fortsette å møte på en agil og levende måte i fremtiden.