Utdanning
Utdannelsen i klinisk psykologi i Norge kalles også profesjonsstudiet, og er studieretningen i Norge som fører til autorisasjon som klinisk «psykolog». Klinisk psykologi omhandler hovedsakelig temaer rundt psykiske lidelser, abnormal psykologi, terapi og behandling av psykiske lidelser.
Se også Psykologiforbundets intervju med klinisk psykolog fra Irland.
Utdannelse i Norge
I Norge tilbys klinisk psykologiutdannelse via de 6-årige profesjonsløp, som skiller seg fra et Bachelor/Master-løp, selv om de første tre årene har store overlapp med bachelorgraden i psykologi. Til tross for at det finnes klinisk psykologiutdannelser av høy kvalitet i utlandet er det for øyeblikket kun de norske profesjonsutannelsene som leder til en klinisk psykologtittel (cand.psychol) i Norge. Det er noen unntak, som for eksempel kandidatstudiet i Danmark og klinisk psykologiutdanning i ELTE i Ungarn. Hdir godkjenner også på individualbasis utdanninger fra andre land.
Opptak på profesjonsutdannelsen i Norge er kun basert på karakterer fra videregående eller årstudiumet. Merk at det er variasjon mellom de ulike profesjonsutdannelsene i Norge, da ikke alle tilbyr de samme type fagene.
Utdannelse i utlandet
Har du ikke mulighet til å gjennomføre en utdannelse i klinisk psykologi i Norge, eller beslutter du etter endt bachelorgrad at din interesse ligger i klinisk utøvelse eller forskning er det flere muligheter i utlandet. Ønsker du muligheten til å forske eller praktisere som helsearbeider i Norge etter endt utdannelse er det viktig at du til enhver tid holder deg oppdatert på hvilken utdannelse som Hdir anerkjenner som jevngod med norsk utdannelse og dermed kan lede til autorisasjon. Når du skal velge studiested, er det derfor viktig at du setter deg inn i den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi og sammenligner den med utdanningen ved universitetet du skal til (ANSA, 2016).
Autorisasjon som psykolog i Norge
ANSAs informasjon om utdanning i utlandet
Klinisk psykologi i Danmark
Psykologiutdannelsen i Danmark er gratis og regnes som en av få trygge veier for å bli psykolog i Norge (ANSA, 2016). I 2014 studerte 204 nordmenn psykologi ved universitetene i Danmark (ANSA, 2016). Kandidatstudiet kan gjennomføres i København, Århus, Odense og Ålborg. En master i klinisk psykologi gir deg muligheten til å kalle deg «psykolog», men for å oppnå autorisasjon må studiet etterfølges av to års praksisutdannelse i Danmark eller ett års praksis i Norge. For å kunne stille diagnoser på psykiske lidelser i Danmark kreves ytterligere fire års spesialisering i barne og ungdomspsykiatri.
Masteren i klinisk psykologi i Danmark har 14 uker ganger 30 timer (ett semester) ferdighetstrening og praksis integrert i studiet.. Det er også integrert ferdighetstrening og praksis i studiet: 14 uker (ett semester) á 30 timer hver uke.
http://studier.ku.dk/kandidat/psykologi/
ANSAs sider for psykologistudier i Danmark
Klinisk psykologi i Ungarn
For å bli klinisk psykolog i Ungarn kreves treårig bachelor, toårig master i klinisk psykologi med 80 timers praksis og mulighet for spesialisering i klinisk helse eller klinisk utviklingspsykologi. Frem til 2017 kvalifiserte dette til studentlisens hvor studentene må ha ett års praksis i Norge før de godkjennes som kliniske psykologer i Norge, på like vilkår som de norske studentene. I 2017 endret Helsedirektoratet praksis rundt denne utdannelsen. Denne saken går for Oslo Tingrett oktober 2019.
Klinisk psykologi i Storbritannia og Irland
En klinisk psykolog i England er definert som et helsepersonell som arbeider innenfor feltet mental og psykisk helse. De (a) arbeider etter psykologiske metoder og prinsipper for å oppnå en forståelse av psykologiske attributter og problemer. Testing av kognitiv funksjon etter hode trauma er et slikt eksempel. (b)Tilbyr psykologisk behandling, det vil si bruk av psykologiske prosedyrer og prinsipper for å skape forandring (c) gjennomfører psykologisk evaluering dvs. Bruk av psykologiske prinsipper for å vurdere effektiviteten av en intervensjon og (d) utfører forskning blant annet (Knight, 2008).
Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) godkjenner også tidvis (på individbasis) utdanninger fra Storbritannia og Irland. Det er relativt lik prosess for å bli klinisk psykolog i Storbritannia og Irland. Må man først bestå en bachelor grad fra et BPS/HSE godkjente kurs med en 2.1. tilsvarende B eller bedre i snitt. Det er strategisk smart at man arbeider gjennom bachelorgraden med noe som er relevant for klinisk praksis for å lande gode praksisplasser etter endt utdannelse. Har man dårligere karakterer kan man fortsatt søke om men da anbefales det at man gjennomfører en ettårig master eller doktorgradsforløp før man søker på klinisk utdanning. Deretter må man få seg en betalt praksisplass som assistent psykolog eller forskningsassistent i minst ett år (men opptil fire år i snitt). Etter endt praksis må man igjennom en komplisert prosess med omfattende søknadsskjema, krav til dokumentasjon om faglig kvalifikasjoner, personlig egnethet, beskrivelse av ens motivasjon for å bli kliniker, klinisk erfaring, forskningskompetanse og intervju. Man må i tillegg bli utvalgt av NHS (det britiske helsevesen) /HSE (det irske helsevesen) til en av de få praksisplassene som finnes for klinisk psykologi studenter (Psy.D / Clinical Doctorate). Disse utdanningsløpene er sponset av helseorganisasjonene og er derfor lønnet. Det er ca. 3000 timers integrert praksis i løpet av utdannelsen i flere ulike arbeidsområdet innen klinisk psykologi. Til sammen har man ved fullført utdanning, opparbeidet seg minst sju-åtte års utdanning i psykologi med flere års teori, praksis og forskerkompetanse i klinisk psykologi.
I England hadde 31% av studentene i klinisk psykologi en karriere før de blir kliniske psykologer (Knight, 2008). For mer informasjon om å bli klinisk psykolog i England les Knight, A. (2008). How to Become a Clinical Psychologist: Getting a foot in the door. Hove, UK: Routledge.
University College Dublin i Irland
Trinity College Dublin i Irland
Queens University i Nord-Irland
UCL i England
Kings College London i England
Leeds University i England
Liverpool University i England
Les Psykologiforbundets intervju med en klinisk psykolog fra Irland: Intervju med psykolog fra Irland
Klinisk psykolog i USA og Canada
I USA er det vanlig med en fireårig bachelor i psykologi og dernest en fireårig doktorgrad, hvorav et år er praksisopphold innenfor studentens spesialiseringsfelt og to år er veiledet praksis, før man får lisens.
Mer informasjon kommer.
Ressurser
Les mer om å studere psykologi i utlandet på ANSA sine nettsider.
Les mer om autorisasjon på Helsedirektoratets nettsider.
Norge har ingen utdannelser i pedagogisk psykologi. En PP-rådgiver, som er den faggruppen som arbeider med pedagogisk psykologi, gir råd om barn, unge og voksnes behov for spesialundervisning, trivsel, utvikling og læring. Rådgiveren hjelper med å legge til rette for barn, unge og voksne i grunnskoleopplæring med ekstra behov. PP- rådgiveren vurder om det er behov for spesialundervisning eller andre pedagogisk psykologiske tiltak og tidlig eller utsatt skolestart så det er nyttig at studenten har innsikt i norsk lovgivning (pedagogiske eller spesialpedagogiske fag) og barnets normale utvikling (utviklingspsykologi). Videre veileder PP-rådgiveren hva angår konsentrasjonsproblemer, atferd og språk (kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, læringspsykologi, pedagogisk psykologi, biologisk psykologi, affektiv nevrovitenskap, og lese og skrivevansker er fag som er relevant her). Som PP-rådgiver hjelper man også skoler og barnehage med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Det er dermed nyttig med fag innen organisasjonspsykologi.
Utdannelse i Norge
Mer informasjon kommer.
Utdannelse i utlandet
Pedagogisk psykologutdannelse i Danmark
I Danmark kan man ta en utdannelse i Cand.Pæd i pedagogisk psykologi (master). Denne gir ikke rett til å kalle seg psykolog i Danmark eller retten til å søke om autorisasjon som psykolog.
Pædagogpsykologi
Sak om skolepsykologutdannelse
Pedagogisk-psykologisk utdannelse i England
En pedagogisk psykolog også kjent som skolepsykolog hjelper barn med akademiske, følelsesmessige, sosiale og atferds problemer knyttet til skolen.
For å komme in på det femårige profesjonsprogrammet (tre år teori med integrert praksis og to års praksis) som leder til tittelen «skole psykolog» må man ha B eller bedre i snitt fra sin bachelor, ett års betalt arbeid hvor man har arbeidet innen utdanning, helse, sosialt arbeid, barnevern, eller barnehage. Være bosatt i England når man søker om opptak. Man må også få 7.0 eller bedre på the International English Language Testing System.
Programmet består av ett års teori og to års integrert teori og praksis hvor man arbeider tre dager i uken i veiledet praksis. De siste to årene har man mulighet til å bruke sin tittel. Arbeider man ikke de to siste årene etter endt utdannelse må man betale tilbake den lønn man har fått under utdannelsen (tilsvarende 200 000 per år i skattefri inntekt).
Utdannelsen leder frem til tittelen «educational psychologist» gitt at man registrerer seg hos health and care professional council.
Disse universitetene tilbyr utdannelse til DECPsy:
Helsepsykologi er et felt innenfor psykologi som fokuserer på hvordan psykologiske, biologiske og miljømessige faktorer sammenlagt påvirker menneskers helse og velvære. Målet er å bruke psykologiske teorier og kunnskap fra forskning til å iverksette tiltak og intervensjoner for å fremme helse og forebygge sykdom. Mye av forskningen omfatter det å ta for seg faktorer som påvirker både den mentale og den fysiske helsen, og undersøke hvordan atferd spiller inn for utviklingen og forebyggingen av sykdom.
Stress og håndtering av stress er et sentralt tema innenfor helsepsykologi, da det er vist at stress kan ha negativ effekt både på fysisk og psykisk velvære. Andre temaer som står sentralt i helsepsykologisk forskning og arbeid inkluderer kosthold, trening, seksuell risikoatferd, rusmiddelbruk, psykisk helse, bruk av helsetjenester og etterlevelse av medisinske behandlinger.
Utdannelse i Norge
I Norge finnes det en rekke studier på masternivå hvor det mulig å ta en fordypning i helsepsykologi. Det finnes også tverrfaglige masterstudier i folkehelsearbeid som tar i mot studenter med psykologifaglig bachelorgrad.
Universitetet i Oslo
Master i Psykologi, helse-, utvikling- og samfunn, 2-årig master, 120 studiepoeng. Studentene kan fordype seg i forebyggende arbeid og seksuell helse som er relevant for utforming og gjennomføring av helsefremmende tiltak og intervensjoner. Man kan bl.a. jobbe som:
- Diverse konsulent- og rådgiverstillinger innen forebygging med fokus på seksuell helse, i diverse interessegrupper eller knyttet til rehabilitering i sykehus og eldreomsorg.
- Undervisning om seksuell helse/helseatferd i skolen og for grupper av helsepersonell
- Utforming av helsepolitikk og strategiplaner for å fremme seksuell helse
Opptakskrav: bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng i psykologi med et vektet karaktersnitt på minst C i norsk karakterskala.
Universitetet i Bergen
Tverrfaglig master i Helse og samfunn, 2-årig master, 120 studiepoeng. Gjennom masterstudiet får studentene kompetanse på store helseutfordringer og en grundig forskeropplæring. Programmet kvalifiserer til videre ph.d.-studium og en forskerkarriere, og man kan jobbe som:
- Fagutviklingsstillinger i helse- og omsorgssektoren i primær- og sekundærhelsetjenester
- Lektorstillinger innen helsesektoren
Opptakskrav: helsefaglig bachelorgrad eller tilsvarende med et vektet karaktersnitt på minst C i norsk karakterskala.
Helse og samfunn, master, 2 år | Universitetet i Bergen (uib.no)
Master i Helsefremmende arbeid og helsepsykologi er et tverrfaglig studium som har mål å forsterke det faglige fellesskapet og sammenhengen mellom helsefag og andre fag. Etter utdanningen tilegner man seg kunnskaper om tiltak innen sentrale emner knyttet til folkehelse, med vekt på helsefremmende arbeid og helsepsykologi. Man kan man drive med forskning og undervisning, og man kan jobbe som:
- Prosjektleder
- Folkehelsekoordinator og folkehelserådgiver
- Internasjonalt arbeid
Opptakskrav: bachelorgrad med 90 studiepoeng med faglig fordypning i helsefremmende arbeid eller annen relevant helsefaglig eller samfunnsfaglig bachelorutdanning, med et vektet karaktersnitt på minst C i norsk karakterskala.
Helsefremmande arbeid og helsepsykologi, master, 2 år | Universitetet i Bergen (uib.no)
Høgskolen i Innlandet
Tverrfaglig master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner er et tverrfaglig studium som er utformet for å imøtekomme et økende behov for kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot befolkningens behov og ønsker for å bedre helse. Studentene tilegner seg allsidig og teoretisk kunnskap om folkehelse, og man kvalifiserer til å jobbe i offentlige, frivillige og private organisasjoner som arbeider med helsefremmende arbeid.
Folkehelsevitenskap – Master (inn.no)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Erfaringsbasert masterprogram på deltid i psykisk helse med studieretningen psykisk helsearbeid. Masterprogrammet har fokus på psykisk helse, og det inkluderer tiltak til mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, familie og nettverk.
Studiet kvalifiserer til krevende jobber både i offentlig og privat sektor, som for eksempel avansert klinisk arbeid samt stillinger med fagutvikling-, forskning-, undervisning-, utredning- og ledelsesoppgaver.
Psykisk helsearbeid – Studiets oppbygning – Master i psykisk helse – Deltid – NTNU
Bjørknes Høyskole
Master i psykologi: Fordypning i anvendt helsepsykologi og forebygging gir deg inngående kunnskap om helsepsykologi og forebyggende arbeid, med fokus på hvordan denne kunnskapen kan anvendes for å bedre folks helse. Med mastergraden kan man gå videre på Ph.D.-utdanning, eller man kan jobbe som:
- Konsulent- og rådgiverstillingen innen offentlig og privat sektor, samt frivillige organisasjoner og rehabilitering i sykehus, eldreomsorg, helsestasjoner, skolehelse og barnevernet
- Miljøterapeut
- Utforming av helsepolitikk og gjennomføring og evaluering av tiltak og intervensjoner
Opptakskrav: bachelorgrad med 80 studiepoeng i psykologiemner, med et vektet karaktersnitt på minst C i norsk karakterskala.
Utdannelse i utlandet
Becoming a Health Psychologist | CareersinPsychology.org
Karrieremuligheter
Kandidater med utdannelse innenfor helsepsykologi kan arbeide både på individ- og samfunnsnivå med fokus på helsefremmende arbeid og forebygging av sykdom. Flere karriereveier krever at man har en doktorgrad innenfor helsepsykologi, men noen kan også jobbe med en mastergrad i helsepsykologi eller helsefremmende arbeid. De kan bl.a. jobbe som:
- Forsker og forskningsassistent
- Prosjektleder
- Konsulent eller rådgiver innen offentlig og privat sektor
- Folkehelsekoordinator
- Folkehelserådgiver
- Utforming av helsepolitikk, og gjennomføring av tiltak og intervensjoner
- Undervisning innenfor akademisk arbeid
- Internasjonalt helsearbeid
Arbeids- og organisasjonspsykologi er studiet av det moderne arbeidsliv fra et psykologisk perspektiv. Arbeidspsykologi er den disiplinen i psykologien som undersøker og anvender psykologiske faktorer i arbeidslivet, og deres betydning for arbeidsrelaterte problemstillinger som helse og arbeidsprestasjon. Organisasjonspsykologien ser på hvordan psykologi kan anvendes og undersøkes på organisasjonsnivå, og tar for seg tematikk som ledelse, rekruttering og seleksjon, organisasjonskultur, og organisasjonsendringer. Disse disiplinene henger tett sammen gjennom samspillet mellom individ, gruppe, og organisasjon.
Aktuell tematikk innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi er
- Ledelse
- Motivasjon og jobbtilfredshet
- Arbeidshelse
- Kompetanseutvikling
- Rekruttering og seleksjon
- Mangfold på arbeidsplassen
- Organisasjonskultur og -klima
- Organisasjonsutvikling og -endring
Arbeids- og organisasjonspsykologer jobber tett opp mot andre fagfelt som HR og administrasjon.
Utdannelse i Norge
I Norge finnes det både bachelor- og masterutdanninger innen arbeids- og organisasjonspsykologi.
Bachelorgrad
Arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB
Organisasjonspsykologi, HR og Ledelse ved BI
HR- og Organisasjonspsykologi ved Høyskolen Kristiana
Mastergrad
Leadership and Organizational Psychology ved BI
Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiO
Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved NTNU
Master med spesialisering i Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiT
Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved UiB
Utdannelse i utlandet
Ettersom arbeids- og organisasjonspsykologi er blant de eldste psykologidisiplinene har disse disiplinene hatt lang tid til å finne nytteverdi i samfunnet. Den store etterspørselen etter denne kunnskapen og kompetansen har ført til at mange skoler og universiteter tilbyr utdanningen.
I dag finnes det ikke noen akkrediteringsordning i Norge for andre psykologiske disipliner enn klinisk psykologi. Om man tenker seg å jobbe i utlandet bør man derimot sette seg inn i regelverket i det aktuelle landet.
Rettspsykologi («forensic psychology») er en retning av økende popularitet i Norge. Rettpsykologi omhandler temaer som vitnepsykologi (vitnehukommelse, prosedyrer i rettsaker, line-ups, reliabilitet av vitner), psykologi bak kriminelle handlinger, klinisk psykologi (personlighetslidelser, borderline, psykopati), og behandling av kriminelle. Per dags dato finnes ingen formell utdanning i rettspsykologi i Norge, og det er gjerne psykiatere som uttaler seg om emner innen rettspsykologi. Det er derfor et stort samfunnsbehov for denne kunnskapen i Norge.
Rettspsykologi, eller “Forensic Psychology” tilbys derimot ved flere utenlandske universiteter. En av de mest kjente programmene er en 2-årig spesialisert mastergrad i Forensic Psychology ved Maastricht University i Nederland. Psykologiforbundet intervjuet den anerkjente rettspsykologen Dr. Corine de Ruiter om hva hun arbeider med, samt mastergraden hun opprettet, her kan du lese intervjuet med rettspsykologen.
Utdannelse i utlandet
Kulturpsykologi handler om temaer om å forstå flerkulturelle samfunn, samt samspillet mellom mikro- og makronivåer. Studieretningen fokuserer på utformingen og påvirkningen av språk og ideologier. I Norge tilbys det en mastergrad ved Universitetet i Oslo i kultur- og samfunnspsykologi.
Utdannelse i Norge
Miljøpsykologi er et relativt nytt felt i psykologien og har i de senere årene fått økt oppmerksomhet, særlig på grunn av klimaendringene. Miljøpsykologi handler om hvordan mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene vi omgir oss med – og om hvordan vi som mennesker påvirker miljøet. Generelt kan man si at naturomgivelser har en positiv innvirkning på oss, og kan ha en restituerende effekt, mens travle, urbane miljøer kan virke stressende. I miljøpsykologi er man opptatt av hvordan vi reagerer på ulike miljøer (sykehus, arbeidsplass, hjem, kjøpesenter, hytte osv.), hvilke psykologiske prosesser som settes i gang og hvordan dette påvirker persepsjon, emosjoner og handlinger. Kunnskap om restituerende sider ved miljøet vil bidra til en bedre forståelse av hva slags miljøer som er gode for mennesker. Man er også opptatt av å bruke faget til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, for eksempel hvordan man kan legge til rette for miljøatferd og grønne organisasjonsendringer.
Miljøpsykologi er utpreget tverrfaglig. Kandidater med en master i miljøpsykologi kan jobbe både som rådgivere innen det private næringsliv, eller innen stat/fylke/kommune med å skape miljøer som fremmer helse og optimal adferd og med grønne endringsprosesser. De kan jobbe med:
- Grønne omstillinger
- Byplanlegging
- Miljødesign
- Omgivelser og helse
- Forskning
- Natur og miljø
- Universell utforming
- Personal, HR og organisasjonsutvikling
Mange med miljøpsykologibakgrunn jobber også innen forskning og akademia. Både innen forskning og rådgivning jobber de tett opp mot andre fagfelt som arkitektur, by og regionplanlegging, design, teknologi, IT og HR.
Utdannelse i Norge
I Norge finnes det et masterstudium i Miljøpsykologi på Høgskolen i Innlandet, på campus Lillehammer. Studiet gir innføring i miljøpsykologi og fordypning i blant annet persepsjon, arbeidsmiljø, Human Factors (stress og helse), arkitekturens betydning, grønne omstillinger og endringsledelse, og miljøvennlig adferd.
Det er også mulig å velge å skrive masteroppgaver innen miljøpsykologiske tema ved institusjoner som tilbyr master i psykologi.
I Norge er det et nettverk for forskere og praktikere som identifiserer seg med fagfeltet miljøpsykologi; Norsk miljøpsykologisk nettverk. Nettverket møtes årlig i november på miljøpsykologikonferansen på Høgskolen i Innlandet, Lillehammer. Nettverket er aktivt i Facebokgruppa Miljøpsykologi, hvor de som er interesserte i fagfeltet oppfordres til å melde seg inn.
Utdannelse i utlandet
University of Surrey har en MSc in environmetal psychology, og er et godt etablert miljø. Dette var den første mastergraden i miljøpsykologi, og den ble etablert allerede i 1973.
Surrey Environmental Psychology
Det finnes programmer i andre europeiske land og en rekke programmer i USA.
Nevrovitenskap er i hovedsak et paraplybegrep for alle biomedisinske/naturvitenskapelige forskningsfelt rettet mot å forstå hjernen – både i psykologiske sammenhenger, men også andre sammenhenger, og er derfor regnet for å være en gren av biologien. En kort oversikt over grener i nevrovitenskapen kan du lese her.
En nevroforsker (hjerneforsker; en som driver med nevrovitenskap) kan både forske på de aspektene av hjernens funksjon som er av interesse for nevropsykologien, som emosjoner, beslutningstaking og kognisjon, men også de aspektene som tilsynelatende ikke har noen relevans for psykologisk praksis. Et eksempel på sistnevnte kan være hvordan cerebrospinalvæsken produseres og beveger seg i ventriklene, og hvordan dette påvirker hjernens utvikling, eller beskrivelse av morfologien til forskjellige celletyper i nervesystemet og hvordan de kommuniserer med hverandre..
Kort sagt, så er nevrovitenskap forskning på hjernen, uavhengig av faglig innfallsvinkel.
For å bli nevroforsker kan du enten først fullføre et nevrovitenskapelig masterløp, hvilket er den enkleste veien inn til nevrovitenskap; alternativt kan du involvere deg i nevrovitenskapelig forskning med bakgrunn fra profesjon/forskerlinjesutdannelse i medisin, psykologi, eller mastergrad i biologi, fysiologi, eller molekylærbiologi/molekylærmedisin. Forsker er en stillingstittel som ofte krever fullført doktorgrad/post-doc. Å drive med forskning uten ’forsker’ som stillingstittel krever som regel kun fullført bachelorgrad, og utføres ofte under tittelen forskningsassistent eller lab-assistent/intern.
Utdannelse i Norge
Med bakgrunn i psykologi er det hovedsakelig tre utdannelser innenfor nevrovitenskap i Norge som er tilgjengelig. Disse varierer i hvilken grad de har et psykologisk fokus. (Det skal dog nevnes at de fleste psykologiske utdannelser vil ha elementer av nevrovitenskap i varierende grad, og at flere biologiske og psykologiske studieretninger kan gi innpass til enkeltfag/valgfag i nevrovitenskap som del av et masterløp). Følgende universiteter tilbyr masterløp i nevrovitenskap: universitetet i Bergen (UiB), universitetet i Oslo (UiO), og Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Universitetet i Bergen
Master i psykologi, studieretning atferd og nevrovitenskap, 2-årig master, 120 studiepoeng. Studiet er underordnet det psykologiske fakultetet. Studenten fordyper seg innenfor basal og anvendt nevrovitenskap i sammenheng med atferds- og kognisjonsforskning. Siste semester er lagt opp til at studenten blir en del av en lab og skriver masteroppgave.
Opptakskrav: fullført bachelorgrad i psykologi eller tilsvarende (inkludert cand. mag.-grad). Spesialisering på 90 studiepoeng i psykologi, og C-snitt.
Universitetet i Oslo
Psychology (master’s 2-years), Cognitive Neuroscience (programme option), 120 studiepoeng. Internasjonal master. Studiet er underordnet det psykologiske fakultetet. Studenten fordyper seg i grunnleggende mekanismer for hjerne og kognisjon, avanserte forskningsmetoder, og utvikling av hjerne-kognisjons-plastisitet og interaksjon gjennom livsløpet. Laboratorietrening i en bred rekke forskningsmetoder og internship på forskningsprosjekt inngår i studiet.
Opptakskrav: bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng i psykologi. C-snitt fra bachelor, 4 i engelsk fra videregående eller ’bestått’ programfag i engelsk (140 timer).
Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet
Master of Science in Neuroscience, 2-årig master, 120 studiepoeng. Internasjonal master. Underordnet det medisinske fakultet. Studenten fordyper seg i en bred rekke nevrovitenskapelige emner; nevrobiologi, sensorisk og motorisk nevrovitenskap/nevroanatomi, kognitiv nevrovitenskap, og nevrale nettverk med vekt på computational/systems neuroscience. Valgfag tilrettelegger for høy mobilitet innenfor andre former for naturvitenskapelig forskning. I løpet av 1.-året blir studenten en del av en lab hvor h*n i løpet av 3. og 4. semester skal utføre et forskningsprosjekt som vedkommende skal skrive masteroppgave om.
Opptakskrav: bachelorgrad i enten nevrovitenskap, biologi, bioteknologi, biomedisinsk vitenskap (f.eks. medisin), kjemi, matematikk, fysikk, datavitenskap, eller psykologi. C-snitt fra bachelor.
Alle tre studiestedene gir en innføring i basal nevrovitenskap, altså nervebiologi og elektrofysiologi. Hvis du ønsker å fordype deg i nevrovitenskap som er relevant for psykologisk funksjon, så er alle tre studiesteder ypperlige alternativer. Hvis du ønsker en større vekt på cellebiologi og nevrale nettverk så er sannsynligvis NTNU en bedre match.
Den grenen av nevrovitenskapen man beveger seg innenfor, enten den er psykologisk eller molekylær, avhenger av ens egne initiativer og er relativt uavhengig av studiested.
Karrieremuligheter
Ettersom en mastergrad i nevrovitenskap er forskningsrettet vil den mest åpenbare karriereveien være å gå videre til en doktorgrad etter fullført master. Master kvalifiserer til doktorgrad. Ellers er det veldig mange karrieremuligheter; det er stadig flere ingeniør/teknologi-selskaper som lager proteser og brain-computer interfacer som ansetter hjerneforskere (av åpenbare grunner). Andre yrker inkluderer undervisning, farmasi, ha administrative stillinger innenfor helse, bli labtekniker, være miljøarbeider, osv. Lærer du deg signalanalyse kan du jobbe innenfor de fleste sektorer, inkludert aksjemarkedet.
Kognitiv psykologi er en teoretisk retning av psykologien som fokuserer på prosesser som omfatter oppfattelse, tenkning, og kunnskapserverving. Dette innebærer persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, bedømming, resonnering og problemløsning. Det er få rene utdanninger innenfor kognitiv psykologi i Norge, men faget har vært anvendt i de fleste grener av psykologien. Flere universiteter i Norge tilbyr studier innen kognitiv nevrovitenskap og kognitiv atferdsvitenskap.
Utdannelse i Norge
Master med spesialisering i sosial- og kognitiv psykologi ved UiB
Idrettpsykologi
Idrettspsykologi er anvendelsen av kunnskap og vitenskapelige metoder i psykologiske studier av mennesker i idrett og aktivitets kontekster. Idrettspsykologi er en interdisiplinær vitenskap som inneholder kunnskap fra felt som fysiologi, biomekanikk, kinesiologi og psykologi. Studiet involverer hvordan miljømessige- og biopsykologiske faktorer påvirker prestasjon, ytelse, helse og velvære hos atleter, trenere og organisasjoner innenfor idrettsspesifikk kontekst.
Viktige temaer innenfor idrettspsykologien
- Konkurranse
- Motivasjon
- Skader og rehabilitering
- Prestasjonsforbedring
- Ferdighetstilegnelse
- Kjønn- og kulturforskjeller i idrett
- Barn og unges utvikling gjennom idrett
- Laginteraksjoner – dynamikk, samhold og kultur
- Vedlikehold og forbedring av fysisk og mental helse
- Atferdsmessig, sosial kognitive og psykobiologiske forfølgelser og konsekvenser av fysisk aktivitet
- Lederskap og coaching
- Mentale håndteringsstrategier og ferdigheter
Utdannelse i Norge
Per dags dato finnes det ingen rendyrket formell utdanning innenfor idrettspsykologi i Norge som oppfyller utenlandske krav/standarder godkjent av godt etablerte organisasjoner (f.eks. British Psychological Society). I forlengelsen av dette må det nevnes at personer som i dag jobber med idrettspsykologi i Norge hovedsakelig er kliniske psykologer med videreutdanning innenfor idrettspsykologi og/eller personer med doktorgrad i idrettspsykologi.
Utdannelse i utlandet
Det finnes flere alternativer for utdannelse innen idrettspsykologi i utlandet, men dersom du skal velge utenlandske utdanningsinstitusjoner er det viktig å undersøke om denne utdanningen er godkjent av landets ledende organ for psykologi (eksempelvis BPS i England). Videre er det verdt å nevne at det enn så lenge ikke finnes et godkjenning- eller veiledningssystem i Norge for andre enn de med en klinisk utdanning. Dette er noe Psykologiforbundet aktivt vil jobbe for i tiden fremover.
Alternativt kan man benytte seg av veiledningsordningene i landet hvor man studerer, eller ta videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi ved Norsk Forening for Kognitiv Terapi hvor man etter endt utdanning kan etablere egne veiledningsavtaler.
Under følger en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet som kan være aktuelle å undersøke for deg som er interessert i utdanningen:
- Loughborough University
- Roehampton University
- Greenwich University
- Liverpool John More University
- Portsmouth University
Utviklingspsykologi er et forskningsområde innenfor psykologi som fokuserer på utviklingen av de sosiale, mentale, kognitive og atferdsmessige ferdighetene som barn tilegner seg i oppveksten, og hvilke utgangspunkter som ligger til grunn for denne utviklingen. Utviklingspsykologi fokuserer også på læren om deltakelse i det sosiale samspillet, og hvordan man skal handle i samfunnet.
Aktuelle temaer innenfor utviklingspskologi inkluderer hvordan barn danner relasjoner til foreldre og jevnaldrende, og hvordan man utvikler evnen til å løse problemstillinger. Det er også fokus på hvordan mennesker former kunnskaper og erkjennelse om egne vurderinger og følelser, og hvordan de forskjellige prosessene ligger til grunn for barns endring og utvikling. Utviklingspsykologi settes også i en tidsmessig og aldersmessig sammenheng da man ser på utviklingen hos spesifikke aldersgrupper.
Som klinisk utviklingspsykolog har man mer fokus på behandlingen av atferdsmessige og emosjonelle vansker, og ved bruk av aktuelle teorier og modeller kan man trekke sammenhenger for å forklare de ulike utviklingsfenomenene/prosessene.
Utdannelse i Norge
Kandidater med utdannelse innenfor utviklingspsykologi kan arbeide med endringsmuligheter ved utvikling hos barn og unge, eller så kan man søke seg videre på doktorgrad (ph.d) for å få en bredere karriere i utviklingspsykologi. I Norge finnes det noen utdannelser hvor det er mulig å fordype seg i utviklingspsykologi.
Universitetet i Oslo
Master i Psykologi, helse-, utvikling- og samfunn, 2-årig master, 120 studiepoeng. Studentene kan fordype seg i utvikling og forebygging av barn og unges psykiske vansker, og det finnes en rekke arbeidsmuligheter med denne utdannelsen. Fordypningen er relevant for jobber i privat og offentlig sektor, og man kan bl.a. jobbe som:
- Diverse konsulent- og rådgiverstillinger med fokus på forebygging av psykiske vansker hos unge, i frivillige organisasjoner og ved ulike tjenester i kommunen
- Undervisning om psykisk helse
- Utforming av helsepolitikk og strategiplaner for å fremme psykisk helse
Opptakskrav: bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng i psykologi med et vektet karaktersnitt på minst C i norsk karakterskala.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Tverrfaglig master i psykisk helse med fordypning Erfaringsbasert masterprogram på deltid i psykisk helse med studieretningen barn og unges psykiske helse og barnevern. Studentene tilegner seg kunnskaper om barn og unges psykiske helse, utviklingsmuligheter og omsorgssituasjon. Studieretningen har fire fordypningsområder.
Studiet kvalifiserer til krevende jobber både i offentlig og privat sektor, som for eksempel avansert klinisk arbeid samt stillinger med fagutvikling-, forskning-, undervisning-, utredning- og ledelsesoppgaver.
Universitetet i Sørøst-Norge
For kandidater med tidligere utdannelse og relevant yrkeserfaring, kan man søke på videreutdanningen i Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner. Videreutdanningen er aktuell for personer med yrkeserfaring innen arbeid med barn- og unge i risikosonen for samspills- og tilknytningsforstyrrelser.